Forskning fra Solace Care blant tusenvis av voksne i sorg viser at 20 % opplevde støtten fra institusjoner og instanser som upersonlig og preget av standardsvar. Dette minner oss om at en meningsfull, personlig kontakt ofte betyr mer enn selve ordene som blir sagt.
Hvordan kan du støtte en som er i sorg?
De viktigste måtene å støtte en som sørger på, er å være der over tid, lytte uten å prøve å fjerne smerten, og tilby konkret, praktisk hjelp som å lage mat, gjøre ærend eller hjelpe med papirarbeid. Sorg er ikke noe som kan løses – men nærværet av omsorgsfulle mennesker utgjør en stor forskjell. Forskning viser at etterlatte som får stabil sosial støtte, takler hverdagen bedre på lang sikt enn de som blir stående alene etter de første ukene.
Sannheten er at de fleste som sørger, ikke trenger at du sier det helt perfekte. De trenger bare at du er der.
Hva bør du si til en som er i sorg?
Frykten for å si noe feil gjør at mange lar være å si noe i det hele tatt. Men for en som sørger, kan taushet føles som å bli forlatt. Enkle, ærlige ord er nesten alltid bedre enn å trekke seg unna.
Ting som hjelper: «Jeg tenker sånn på deg i denne tunge tiden.» «Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men jeg bryr meg om deg og er her for deg.» «Jeg var også veldig glad i [navn], og kommer til å savne dem.» «Du trenger ikke å være sterk nå.» «Det finnes ingen feil måte å føle på.»
Ting du bør unngå: «Jeg vet hvordan du har det.» (Det gjør du ikke – alles sorg er unik.) «De lider i hvert fall ikke lenger.» (Dette kan bagatellisere tapet.) «Alt skjer av en grunn.» (Dette kan føles veldig avvisende.) «Du må holde deg sterk.» (Dette legger et press på å holde sorgen inne.) «Si ifra hvis du trenger noe.» (Dette legger ansvaret over på den som sørger – tilby heller noe konkret.)
Hva du kan gjøre
Handlinger snakker ofte høyere enn ord når noen er i sorg. Den beste hjelpen er praktisk, konkret og krever ikke at den som sørger må be om det selv.
De første dagene: Kom innom med mat (gjerne noe som enkelt kan varmes opp). Tilby deg å ta telefonsamtaler eller sende meldinger på deres vegne. Hjelp til med praktiske ting her og nå – kjøring, barnepass eller lufting av hund. Bare sitt sammen med dem. Du trenger ikke å fylle stillheten med prat.
De første ukene: Hjelp til med husarbeid – som å handle, vaske klær eller rydde. Tilby hjelp med papirarbeid, forsikringskrav eller oppsigelse av abonnementer. Kjør dem til avtaler. Send en melding hvor det står «tenker på deg» – uten at de trenger å svare på den.
Månedene som følger: Det er nå den første støtten fra omgivelsene ofte svinner hen, men sorgen gjør det ikke. Fortsett å ta kontakt med jevne mellomrom. Husk på merkedager – dødsdagen, bursdagen til den avdøde eller høytider. Snakk om den avdøde og bruk navnet deres. De som sørger er ofte redde for at den de har mistet skal bli glemt. Inviter dem med på ting – selv om de takker nei. Selve invitasjonen betyr mye i seg selv.
Kunsten å lytte
Når en som sørger har lyst til å snakke, er den fineste gaven du kan gi dem din fulle oppmerksomhet. La dem lede samtalen. Kanskje vil de snakke om den de har mistet, eller kanskje vil de snakke om noe helt annet. Begge deler er like naturlig.
Ikke prøv å styre følelsene deres eller skynde på dem mot å «komme videre». Hvis de er sinte, la dem være sinte. Hvis de gråter, bare sitt sammen med dem. Hvis de vil fortelle den samme historien for tiende gang, lytt som om det var den aller første.
Prøv å unngå å sammenligne deres opplevelse med dine egne tap. Akkurat nå handler det om dem og deres smerte.
Respekter deres prosess
Vi sørger alle forskjellig, og i ulikt tempo. Noen ønsker selskap, mens andre trenger å være alene. Noen vil snakke om den de har mistet hele tiden, mens for andre blir det for vondt. Enkelte finner raskt tilbake til hverdagsrutinene, mens andre trenger mye mer tid.
Ikke døm. Ikke press på. Ikke gå ut fra at du vet bedre enn dem hva de trenger. Spør – og respekter svaret du får.
Når bør du bli bekymret?
Selv om sorg naturlig svinger i styrke, finnes det tegn på at noen kan trenge profesjonell hjelp. Følg med dersom de trekker seg helt unna all sosial kontakt over lang tid, uttrykker dyp håpløshet eller verdiløshet, har store vedvarende endringer i matlyst eller søvn, bruker rusmidler for å døyve smerten, eller snakker om selvskading og at de ikke ønsker å leve lenger.
Hvis du er bekymret, kan du ta det opp på en varsom og omsorgsfull måte: «Jeg har lagt merke til at du har det veldig tungt nå, og jeg er urolig for deg. Kunne du tenke deg å snakke med noen som har erfaring med Støtte ved dødsfall?»
Den lange veien
Sorgen er ikke over når begravelsen er over. Den fortsetter i måneder og år, endrer form, men forsvinner sjelden helt. Den mest betydningsfulle støtten er ikke bare den du gir den første uken – det er å dukke opp seks måneder senere, ett år senere, fem år senere, og fortsatt huske og nevne navnet deres.
Solace Care hjelper familier gjennom sorg og tap sammen – med verktøy, ressurser og støtte i alle faser av veien videre.
Relatert lesing
