Bo og arv

Fullmakt ved dødsfall — hva gjelder for dødsboet?

En vanlig fullmakt opphører å gjelde ved dødsfall. For å representere et dødsbo, trenger man en egen dødsbofullmakt signert av samtliger dødsboforvaltere og arvinger.

En vanlig fullmakt slutter å gjelde i samme øyeblikk som fullmaktsgiveren dør. Dette gjelder også framtidsfullmakter, som per definisjon bare gjelder mens du lever, men ikke lenger kan ta hånd om dine egne anliggender. For å representere et dødsbo — snakke med banken, selge en bil, si opp et abonnement — trengs det en egen skiftefullmakt (dødsbofullmakt), undertegnet av samtlige dødsboarvinger. Dette skyldes at dødsboet er en juridisk person som eies i fellesskap av arvingene frem til arveoppgjøret er fullført.

Denne guiden forklarer når en dødsbofullmakt trengs, hva den bør inneholde, hva bankene krever, og hva som skiller den fra en vanlig fullmakt eller framtidsfullmakt.

Hvorfor opphører en vanlig fullmakt ved dødsfall?

En fullmakt er en viljeserklæring — fullmaktsgiveren har gitt noen rett til å handle i sitt navn. Når fullmaktsgiveren går bort, opphører denne retten ettersom personen som ga mandatet ikke lenger lever. Retten til å forvalte formuen går over til dødsboet, som ivaretas i fellesskap av dødsboarvingene.

Dette gjelder alle typer fullmakter — enkel fullmakt, generalfullmakt, bankfullmakt og framtidsfullmakt. Selv om noen hadde en framtidsfullmakt som hadde trådt i kraft på grunn av sykdom, opphører den når personen går bort.

Hva er en dødsbofullmakt?

En dødsbofullmakt er en felles, skriftlig fullmakt fra samtlige arvinger til en utvalgt person — ofte en av arvingene selv — som får rett til å opptre på vegne av dødsboet i bestemte saker.

Den trengs fordi dødsboarvingene i utgangspunktet må være enige og til stede ved enhver beslutning som gjelder dødsboet. I praksis er dette tungvint, særlig hvis arvingene bor på forskjellige steder. Dødsbofullmakten løser dette ved at alle skriver under på et felles dokument som gir én eller flere personer mandat til å håndtere konkrete oppgaver.

Når trengs en dødsbofullmakt?

I praksis kreves det en fullmakt for de fleste gjøremål i et dødsbo:

  • Bankene krever alltid fullmakt for å frigi midler utover høyprioriterte utgifter (begravelse, husleie, strøm).

  • Huseiere trenger fullmakt for å håndtere oppsigelse av leilighet.

  • Forsikringsselskap krever fullmakt for å utbetale beløp som ikke går direkte til en navngitt begunstiget.

  • Skatteetaten trenger en fullmakt for at en enkeltperson skal kunne levere skattemeldingen for dødsboet.

  • Bilsalg, båtsalg, eiendomssalg — alt krever fullmakt eller samtlige arvingers underskrifter.

Bankene har som regel egne fullmaktsskjemaer som du kan fylle ut. Andre mottakere godtar som oftest en generell dødsbofullmakt.

Hva skal en dødsbofullmakt inneholde?

Minimumskrav:

  • Den avdødes navn, fødselsnummer og dødsdato

  • Navn og fødselsnummer på samtlige arvinger

  • Navn og fødselsnummer på fullmektigen (som oftest en av arvingene)

  • En tydelig beskrivelse av hva fullmakten omfatter — kun bankforretninger, eller alle saker som gjelder dødsboet

  • Eventuelle begrensninger (f.eks. ikke salg av eiendom)

  • Dato og underskrift fra samtlige arvinger

  • To vitner som bekrefter underskriftene (kreves av mange banker, og er alltid god praksis)

Fullmakten legges frem sammen med en skifteattest (eller formuesfullmakt for privat skifte) og eventuell slektsutredning fra Skatteetaten, som viser hvem som faktisk er arvinger i boet.

Hvordan skiller en dødsbofullmakt seg fra en framtidsfullmakt?

De løser to helt forskjellige behov.

Framtidsfullmakt gjelder mens du lever, men ikke lenger selv er i stand til å ta avgjørelser. Den opprettes på forhånd og trer i kraft ved sykdom eller svekket helse. Den opphører ved dødsfall.

Dødsbofullmakt trer i kraft etter dødsfallet — utstedt fra arvingene til en av dem. Den representerer dødsboet, ikke den avdøde.

Hvis noen hadde en framtidsfullmakt, trengs det altså en ny dødsbofullmakt etter dødsfallet — framtidsfullmakten kan ikke videreføres.

Kan en enkelt arving handle uten fullmakt?

Som regel nei. Men det finnes noen unntak:

Hasteregninger — som begravelse, husleie, strøm og telefon — kan vanligvis betales fra avdødes konto av en nærstående, mot fremvisning av dødsfallsmelding/skifteattest og faktura. Banken godkjenner dette uten fullmakt da det er til dødsboets beste.

Smitteeffekt og registrering — den som påtar seg å ordne med det praktiske (ofte den som kjente dødsboet best) kan gjøre visse forberedende undersøkelser uten fullmakt.

For alle andre gjøremål kreves det enten at samtlige arvinger medvirker, eller at det foreligger en felles fullmakt.

Mal — hvordan skal dødsbofullmakten se ut?

Du trenger ikke kjøpe en mal. Bankene har egne skjemaer som du kan laste ned fra nettsidene deres (søk på «dødsbofullmakt» eller «skiftefullmakt» + navnet på banken din). For generelle henvendelser holder det med en enkel, skriftlig tekst som inneholder punktene nevnt ovenfor.

Begravelsesbyråer og jurister tilbyr ofte ferdige maler kostnadsfritt til sine kunder. Domstolene publiserer ikke offisielle maler for dødsbofullmakt, men de generelle arvereglene hjelper deg å forstå hvem som må skrive under.

Sammendrag

  • Alle typer fullmakter (også framtidsfullmakt) opphører ved dødsfall.

  • Dødsbofullmakt (skiftefullmakt) trengs for å representere dødsboet — undertegnet av samtlige arvinger.

  • Banker har egne skjemaer; andre aktører godtar gjerne en generell fullmakt.


  • Hasteregninger kan betales fra kontoen uten fullmakt mot fremvisning av dødsfallsmelding og faktura.

  • Fullmakten vises frem sammen med skifteattest fra tingretten.

Les videre