
Mange spør seg om de sørger "riktig". For å berolige deg med en gang: det finnes ingen riktig måte å sørge på, og sorg følger sjelden et fast mønster. Her får du en oversikt over sorgens fem faser — og over den nyere forståelsen som forskningen bruker i dag.
Hva er sorgens fem faser?
Modellen stammer fra psykiateren Elisabeth Kübler-Ross og beskriver fem reaksjoner som mange kjenner seg igjen i:
Fornektelse — det føles uvirkelig; "det kan ikke være sant".
Sinne — over urettferdigheten, noen ganger rettet mot andre eller en selv.
Forhandling — "hvis bare …"-tanker og forsøk på å få kontroll.
Nedstemthet — tristhet, tomhet og savn fyller hverdagen.
Aksept — ikke å "komme over det", men å finne en måte å leve videre med tapet på.
Følger sorgen alltid disse fasene?
Nei. Fasene er en modell — ikke en fast oppskrift som alle går gjennom i rekkefølge. Nyere forskning avviser at sorg er lineær med en tydelig begynnelse og slutt.
Hvordan forstår man sorg i dag?
I dag beskriver forskere sorg som en bevegelse der du pendler mellom to prosesser (Stroebe & Schut, brukt av Landsforeningen uventet barnedød og andre sorgstøtteaktører):
Den tapsorienterte prosessen, hvor du kjenner på og erkjenner tapet, og gir plass til sorg og savn.
Den gjenopprettende prosessen, hvor du tar en pause fra sorgen, skaper nye rutiner og tar hverdagen tilbake.
Det varierer hvor lenge du befinner deg i hver prosess. Fagmiljøer bruker også bildet på sorgens bølger: noen bølger er så voldsomme at de slår deg over ende, andre er små og til å bære — og du kan ikke alltid forutse når de treffer.
Hvor lenge varer sorg?
Det finnes ingen tidsplan. For de fleste blir sorgen med tiden mindre altopslukende, uten at den forsvinner helt — man lærer å bære den med seg og leve videre med minnene. Les mer om støtte ved dødsfall.
Når kan sorg bli komplisert?
For noen fortsetter sorgen å ta så stor plass at det over lang tid blir vanskelig å fungere i hverdagen. Dette kalles forlenget sorgforstyrrelse (prolonged grief disorder i ICD-11). Rundt 10-15 % av etterlatte opplever kompliserte sorgreaksjoner, og forekomsten er markant høyere (opp mot 49 %) etter plutselige eller unaturlige dødsfall som ulykker, selvmord eller vold. Det er ingen svakhet å søke hjelp når alt føles for tungt.
Hvor kan du få hjelp?
Sorgstøtteorganisasjoner — som Landsforeningen uventet barnedød (LUB), LEVE (Landsforeningen for etterlatte ved selvmord) eller faglige telefontjenester som Mental Helse (116 123) og Kirkens SOS (22 40 00 40) som tilbyr gratis og anonym støtte.
Sorgstøtte.no / lokale sorggrupper — informasjon og oversikt over hjelpetilbud for sorgrammede og pårørende.
Fastlegen din — din inngang til henvisning, profesjonell psykologisk hjelp og lokal støtte.
Hva kan Solace Care hjelpe med?
Når sorgen tar all plass, tar Solace Care hånd om de praktiske oppgavene etter et dødsfall, slik at du får mer ro til det som virkelig betyr noe. Les mer her.






