Sorg og tap

Sorgarbeid: det finnes ingen riktig måte

Sorg oppleves ulikt for alle og følger ingen fast rute. Les mer om hva sorgarbeid innebærer, hva som er vanlige reaksjoner, og når det er helt naturlig å be om støtte.

Sorgprosess: hvordan foregår egentlig sorg?

Å miste noen som hører til i livet ditt, berører alt. I det ene øyeblikket kjenner du en smerte som er nesten fysisk, i det neste føler du deg nummen, sint eller helt rolig. Kanskje lurer du på om du sørger på "riktig" måte. Det er et veldig forståelig spørsmål, og det korte svaret er at det ikke finnes noen feil måte å sørge på. Det du føler, hører til deg og ditt tap.

Sorgprosess er ikke et prosjekt du skal fullføre, men måten du langsomt lærer deg å leve med et tap som alltid vil være der. Sorg følger ingen fastsatt rekkefølge og har ingen utløpsdato. Noen dager føles lettere, mens andre dager overveldes du på nytt – kanskje flere år senere, av en sang eller en duft. Det betyr ikke at du har kjørt deg fast. Det betyr bare at denne personen var viktig for deg.

I denne guiden kan du i ditt eget tempo lese om hva sorg kan innebære, hvilke modeller som finnes for å forstå den, hva mange opplever som normalt, og når det kan være godt å be om litt ekstra hjelp.

Hva er sorg egentlig?

Sorg er din naturlige reaksjon på et tap. Ofte tenker vi på det å miste en som står oss nær, men du kan også sørge over en helse som svikter, et samlivsbrudd eller en jobb som blir borte. Sorg er verken en sykdom eller en svakhet. Det er baksiden av det å ha vært knyttet til noen.

Sorgen merkes ikke bare på humøret og følelsene. Mange kjenner det også i kroppen: ekstrem tretthet, søvnløshet, manglende matlyst, et trykk for brystet eller glemskhet. Alt dette er helt vanlig og handler ikke om hvor sterk eller svak du er.

Finnes det faser eller trinn i sorgen?

Du har kanskje hørt om de "fem fasene" av Elisabeth Kübler-Ross: fornektelse, sinne, forhandling, sorg og aksept. Det er en kjent modell, men det er viktig å vite at sorg sjelden beveger seg pent og ryddig fra trinn én til fem. Fasene kan dukke opp om hverandre, gjenta seg eller hoppes over. Se på dem mer som følelser som kan komme og gå, heller enn en trapp du må klatre opp.

Mange som jobber med sorgstøtte foretrekker å ta utgangspunkt i de fire sorgoppgavene av psykolog William Worden. Ordet "oppgave" minner oss om at du kan gjøre noe aktivt, helt i ditt eget tempo:

  • Å erkjenne tapets virkelighet. Langsomt ta innover seg, også på innsiden, at personen faktisk er borte.

  • Å kjenne på smerten ved tapet. Ikke for å overveldes fullstendig, men fordi det å skyve den unna ofte bare utsetter sorgen.

  • Å tilpasse seg en hverdag uten den du har mistet. Finne nye rutiner, roller og vaner i hverdagen.

  • Å bevare en varig, indre tilknytning. Finne en plass til minnene, slik at de kan være med deg videre i livet.

Disse oppgavene har ingen fast rekkefølge, og du vil bevege deg frem og tilbake mellom dem. Noen ganger kan du etter flere år vende tilbake til en oppgave som krever ny oppmerksomhet. Det er også helt normalt.

Hva er normalt i en sorgprosess?

Nesten alt. Kraftige bølger av savn og lange perioder med stillhet, å le av et godt minne og kanskje få dårlig samvittighet etterpå, å ikke føle noe som helst, eller plutselig bli helt utmattet. Mange blir skremt av de svingende følelsene eller av hvor lenge det varer. Det finnes ingen klokke som tikker ned, og ingen dato for når du forventes å være "ferdig".

Det kan også hende at du opplever gode stunder, og at dette føles rart eller vanskelig. Men å leve videre er ikke et svik. Du bærer med deg personen videre, selv når den skarpeste smerten begynner å avta.

Når kan det være lurt å søke støtte?

Å be om hjelp er aldri et tegn på svakhet. Noen ganger hjelper det bare å kunne dele tankene sine med en som lytter rolig og tålmodig. Vurder å søke ekstra støtte dersom:

  • sorgen over lang tid fortsetter å lamme deg i hverdagen

  • du isolerer deg helt fra menneskene rundt deg

  • du over lengre tid ikke klarer å sove, spise eller fungere i jobb

  • du har mørke tanker og føler at du ikke ønsker å leve lenger

I Norge kan du ta kontakt med fastlegen din for samtaler og henvisning. Du kan også kontakte organisasjoner som tilbyr støtte ved dødsfall, for eksempel Landsforeningen uventet barnedød (LUB), Kreftforeningen eller lokale sorggrupper i regi av kirken eller kommunen. Ved akutt krise eller tunge tanker om selvmord, kan du ringe Mental Helses hjelpetelefon på 116 123 eller 113. Du trenger ikke å bære på dette alene.

Ofte stilte spørsmål

Hvor lenge varer en sorgprosess?
Det finnes ingen fasit eller tidsfrist. Sorg har ingen utløpsdato. Intensiteten vil som regel endre seg over tid, men i et tempo som er helt unikt for deg.

Må jeg gå gjennom sorgens faser i en bestemt rekkefølge?
Nei. Fasene fra Kübler-Ross oppstår ofte om hverandre eller hoppes over. De er følelser som kan komme på besøk, ikke en trapp du må gå ryddig oppover.

Er det normalt at jeg av og til ikke føler noe som helst?
Ja. Nummenhet og følelsesmessig avstand er en vanlig reaksjon som kan beskytte deg mot å ta inn over deg for mye på en gang. Det betyr ikke at du bryr deg mindre.

Hvor kan jeg få hjelp og støtte ved dødsfall i Norge?
Du kan kontakte fastlegen din, lokale sorggrupper, frivillige organisasjoner eller kirken. Ved akutt behov for hjelp eller tunge tanker kan du kontakte Legevakten på 116 117 eller ringe 113.

Du trenger ikke å bære alt det praktiske alene i denne tiden. Opprett en Solace Care-konto eller les flere av våre guider.

Les videre