En barnearv (kindsdeel) er den arvelotten et barn har krav på ved en forelders bortgang. Dersom den avdøde forelderen var gift eller registrert partner, og det ikke foreligger et testament med andre bestemmelser, gjelder normalt den lovbestemte fordelingen: Den gjenlevende ektefellen eller partneren overtar boet, og barnets arvelodd blir stående som et pengekrav som i utgangspunktet først kan kreves utbetalt når også den gjenlevende forelderen går bort. Regnestykket er som regel enkelt: Formuen deles på antall arvinger (partner pluss barn, der alle får en like stor del). Denne veiledningen viser deg hvordan du beregner denne arvelotten, i hvilke situasjoner du faktisk kan kreve den utbetalt tidligere, og hvorfor det er så klokt å dokumentere dette kravet ordentlig allerede nå.
Hvordan beregner du barnearven?
Først må du finne den samlede verdien av dødsboet. Dersom foreldrene hadde felleseie, utgjør dødsboet halvparten av den felles formuen – den andre halvparten tilhørte allerede den gjenlevende. Deretter deles dødsboet på antall arvinger. Et eksempel: Et ektepar har til sammen 400 000 kr og to barn. Når den ene forelderen går bort, utgjør dødsboet 200 000 kr. Arvingene er den gjenlevende ektefellen og de to barna: Hver av dem arver 66 667 kr. Barnets del av arven etter førstavdøde er altså et krav på 66 667 kr som rettes mot den gjenlevende forelderen. Dersom foreldrene hadde særeie eller det er snakk om særkullsbarn i en sammensatt familie, vil regnestykket være annerledes – da er det ektepakten eller testamentet som bestemmer fordelingen. Sørg for å skrive ned det beregnede beløpet, for eksempel i arveavgiftsoppgaven eller i en skriftlig avtale. Det forebygger uenigheter senere, kanskje flere tiår frem i tid.
Når kan man kreve utbetaling av arven?
Hovedregelen er at arven etter førstavdøde først kan kreves utbetalt når den gjenlevende forelderen går bort. Frem til det kan den gjenlevende bruke – og også bruke opp – den samlede formuen. Loven åpner imidlertid for enkelte unntak der kravet blir umiddelbart forfallent, for eksempel ved gjenlevendes konkurs eller lån til gjeldsordning. Et testament kan også fastsette andre situasjoner der arven kan kreves utbetalt, som ved flytting til sykehjem eller gjengifte. Dersom gjenlevende gifter seg på nytt, utløser ikke dette i seg selv et automatisk krav på utbetaling, men barna får da særskilte rettigheter (såkalte viljesretter): De kan be om å få overført fast eiendom eller andre eiendeler (ofte med bruksrett for forelderen), slik at arven etter deres avdøde forelder ikke går inn i det nye ekteskapet.
Vokser kravet over tid? Renter på arvelotten
Som standard løper det ingen renter på dette kravet så lenge forsinkelsesrenten holder seg under et visst nivå fastsatt i loven eller testamentet. I et testament kan det imidlertid være avtalt en egen rentesats (for eksempel rentes rente). Dette kan av og til være skattemessig gunstig, ettersom et voksende krav reduserer arveavgiftsgrunnlaget når den gjenlevende forelderen en dag går bort. Sjekk derfor alltid testamentet for å se om det finnes en rentebestemmelse, og ta høyde for dette når det endelige arveoppgjøret skal gjøres.
Hvordan fungerer det med arveavgift på barnearven?
Selv om barnet ikke får pengene i hendene med en gang, kan det ved det første dødsfallet oppstå spørsmål om arveavgift eller skatt utover eventuelle fribeløp. I praksis legger den gjenlevende forelderen ofte ut for denne avgiften, og beløpet trekkes da fra barnets fremtidige krav. Når den gjenlevende forelderen går bort, blir dette kravet utbetalt skattefritt før resten av dødsboet fordeles. Barnearven fra det første dødsfallet regnes nemlig som en gjeld i boet, og reduserer dermed grunnlaget for eventuell avgift ved det andre arveoppgjøret. Det er nettopp derfor det er så viktig at beløpet ble registrert og dokumentert på en god måte i sin tid.
Hva er forskjellen på den vanlige arvelotten og pliktdelsarven?
Den vanlige barnearven er den rettmessige arvelotten et barn har krav på som arving. Pliktdelsarven er noe annet: Det er den lovbestemte minimumsdelen av arven som barna har krav på, og som man ikke kan gjøre barna arveløse for i et testament. Et barn som arver på vanlig måte behøver ikke å tenke på pliktdelen; denne blir først aktuell dersom en forelder har forsøkt å gjøre barnet arveløst i et testament, eller har gitt bort store uforholdsmessige gaver som forringer arven.
Ofte stilte spørsmål
Kan moren min bruke opp min del av arven?
Ja. Ved uskiftet bo eller lovbestemt fordeling har den gjenlevende rett til å disponere over hele formuen. Hvis det er lite igjen når den gjenlevende går bort, kan du risikere å få mindre enn det opprinnelige kravet ditt – en risiko som ligger i denne ordningen.
Må jeg kreve arven min utbetalt med en gang den første forelderen dør?
Nei, som regel har du ikke mulighet til det en gang. Kravet blir automatisk registrert og kan først kreves utbetalt når den gjenlevende forelderen går bort, med mindre det foreligger spesielle lovbestemte eller testamentariske unntak.
Kan kravet på arv foreldes?
Nei, kravet på arv etter førstavdøde foreldes ikke så lenge den gjenlevende forelderen lever og kravet ikke har forfalt. Det er likevel svært viktig å dokumentere beløpet skriftlig – det kan være vanskelig å bevise størrelsen på kravet tretti år senere.
Hva skjer dersom det finnes et testament?
Da er det testamentet som bestemmer arveloddene og kjørereglene for oppgjøret. Men barna vil uansett ha krav på sin lovbestemte pliktdelsarv.
Ønsker du hjelp med Framtidsplanering eller Støtte ved dødsfall? Opprett en Solace Care-konto eller les flere av våre veiledninger.
