En arveskifteavtale er den skriftlige avtalen der arvingene i dødsboet fordeler dødsboets eiendeler mellom seg. Den er ikke lovpålagt, men i praksis nesten alltid nødvendig – banker, Kartverket og fondsselskaper krever den for å kunne overføre verdier fra dødsboets navn til arvingene. Avtalen skrives etter at skifteattesten er utstedt, undertegnes av samtlige arvinger og krever ingen offentlig registrering. Ved enkle forhold (en bolig, noen få arvinger, ingen tvister) kan man fint skrive den selv på én side.
Denne guiden hjelper deg å forstå når en arveskifteavtale trengs, hva den bør inneholde, og hva som skiller den fra selve skifteattesten.
Hva er en arveskifteavtale?
Arveskifteavtalen er den formelle beslutningen om hvordan dødsboets verdier skal fordeles. Mens skifteattesten og oversikten over boet viser hvilke verdier som finnes, bestemmer arveskifteavtalen hvem som får hva.
Den skrives av arvingene selv eller av en advokat på deres vegne. Det er ingen strenge formelle lovkrav til utformingen – selv en håndskrevet lapp som alle arvingene har undertegnet er gyldig. Men i praksis krever banker og andre instanser et tydelig og ryddig oppsett.
Hva skiller arveskiftet fra skifteattesten?
Skifteattesten er herredsrettens eller tingrettens bekreftelse på hvem som er arvinger og hvem som har overtatt ansvaret for boet. Den gir arvingene råderett over boets eiendeler og utstedes vanligvis kort tid etter dødsfallet.
Selve arveskiftet er neste steg – her blir arvingene enige om hvem som skal overta de ulike verdiene, og dokumenterer dette i arveskifteavtalen. Dette kan gjøres med en gang skifteattesten foreligger, eller på et senere tidspunkt. Det er ingen formell tidsfrist for når arveskiftet må være fullført, men det kan være lurt å ikke vente for lenge, ettersom boet blir stående som et eget skatteobjekt frem til det er endelig oppgjort.
Når trenger man en arveskifteavtale?
I praksis trengs dette nesten alltid når dødsboet inneholder verdier som skal overføres til nye eiere:
Bankkontoer – banken krever en arveskifteavtale for å kunne avslutte avdødes kontoer og overføre pengene til arvingenes kontoer.
Eiendom – Kartverket krever en arveskifteavtale (eller tinglyst hjemmelserklæring) for å registrere ny eier av fast eiendom.
Borettslag – borettslaget må ha en arveskifteavtale for å registrere ny andelseier.
Verdipapirer og fond – fondsforvaltere krever dokumentasjon på hvem som skal overta andelene.
Kjøretøy – Statens vegvesen krever dokumentasjon ved omregistrering på ny eier.
Dersom dødsboet kun inneholder mindre personlige eiendeler som ingen ønsker å beholde, kan boet avvikles uten en formell avtale, men dette hører til sjeldenhetene.
Hva skal arveskifteavtalen inneholde?
Dette bør minimum være med:
Avdødes navn, fødselsnummer og dødsdato
Navn og fødselsnummer på samtlige arvinger
En oversikt over de eiendeler og eventuell gjeld som skal fordeles
Selve fordelingen – hvem som arver hva, og til hvilken verdi
Eventuelle utligningsbeløp mellom arvingene (dersom noen overtar en eiendom av høyere verdi enn sin arveandel, og kompenserer de andre med kontanter)
Dato og underskrift fra samtlige arvinger
Det er god praksis å ha vitner som signerer avtalen, selv om det ikke alltid er et absolutt lovkrav. Ved overdragelse av fast eiendom er det svært praktisk og ofte nødvendig for tinglysing.
Hvem må signere arveskifteavtalen?
Samtlige loddeiere og arvinger – inkludert gjenlevende ektefelle eller samboer og eventuelle særkullsbarn. Hvem som er formelle arvinger vil fremgå av skifteattesten.
Dersom en av arvingene er mindreårig eller har verge, må Statsforvalteren godkjenne skifteavtalen før den er gyldig og kan gjennomføres.
Hva gjør vi om vi ikke blir enige?
Dersom arvingene ikke klarer å bli enige om fordelingen, kan en av dere be tingretten om offentlig skifte. Rettens oppnevnte bostyrer – som oftest en advokat – vil da foreta en formell fordeling i tråd med arvelovens regler. Kostnadene til dette dekkes av dødsboets midler.
Dette bør være siste utvei, da det kan bli kostbart. Forsøk gjerne mekling eller be om hjelp fra en familieadvokat først. Domstolene i Norges guide om arv og skifte kan hjelpe dere med å forstå hvordan loven fordeler verdiene hvis dere ikke finner en løsning selv.
Kan man ordne arveskiftet helt selv?
Ja, dersom dødsboforholdene er oversiktlige og arvingene er enige, går det fint å gjøre dette selv. Mange banker og juridiske nettsteder tilbyr gratis maler for arveskifteavtaler. Et enkelt søk på "arveskifteavtale mal" eller din banks nettsider vil ofte gi deg et skjema som er klart til utfylling.
Ved mer kompliserte oppgjør – som involverer næringsvirksomhet, fast eiendom, særkullsbarn med ulike interesser eller verdier i utlandet – kan det spare dere for mye bekymring å bruke en advokat. En feilaktig utformet avtale kan i verste fall føre til uventede skattesmeller eller konflikter i ettertid.
Oppsummert
Arveskifteavtalen fordeler verdiene – skifteattesten gir formalitetene og råderetten.
Det er få formelle lovkrav til utformingen, men banker og Kartverket krever en tydelig og klar avtale.
Samtlige arvinger i boet må signere avtalen.
Det er ingen fast tidsfrist, men unngå å drøye for lenge da boet beskattes selvstendig inntil det er oppløst.
Ved fastlåste konflikter kan man be tingretten om offentlig skifte.
Les gjerne videre
