Et arveskifteoppgjør (arveskifteavtale) er den skriftlige avtalen der dødsboets deltakere fordeler boets eiendeler mellom seg. Det er ikke lovpålagt, men i praksis nesten alltid nødvendig – banker, Kartverket og fondsselskaper krever dette for å kunne overføre verdier fra dødsboets navn til arvingene. Avtalen skrives etter at testamentet og formuesoversikten er registrert, undertegnes av alle dødsboets deltakere, og krever ingen offentlig registrering. Lenger ned finner du både en innholdsliste og et eksempel på hvordan en enkel arveskifteavtale kan formuleres – i de enkleste tilfellene (en bolig, noen få arvinger, ingen uenigheter) kan man fint skrive den selv på én side.
Denne guiden går gjennom når arveskifteavtalen trengs, hva den bør inneholde, og hva som skiller den fra selve skifteattesten og oversikten over boet. Er du i en tidligere fase etter dødsfallet? Begravelsen arrangeres lenge før arveskiftet – se gjerne vår guide for å planlegge en begravning.
Hva er en arveskifteavtale?
Arveskifteavtalen er den formelle beslutningen om hvordan dødsboets eiendeler skal fordeles. Mens oversikten over boet viser hva dødsboet inneholder, bestemmer arveskifteavtalen hvem som får hva.
Den skrives av arvingene selv eller av en advokat på deres vegne. Det er ingen strenge formelle krav i loven – selv en håndskrevet lapp som alle parter har signert, er gyldig. Men i praksis krever banker og andre instanser et tydelig og ryddig dokument.
Hva skiller arveskiftet fra booppgjøret?
Oversikten over boet er en oversikt over dødsboets eiendeler og gjeld. Den skal normalt leveres til Skatteetaten innen fire måneder etter dødsfallet og danner selve grunnlaget for oppgjøret.
Arveskiftet er det neste steget – der arvingene blir enige om fordelingen og dokumenterer dette i arveskifteavtalen. Dette kan gjøres så snart skifteattesten foreligger, eller flere måneder senere. Det er ingen fastsatt tidsfrist for når arveskiftet må være fullført, men det lønner seg å ikke vente for lenge, da boet kan ha egne skattemessige forpliktelser frem til det er oppløst.
Når trenger man en arveskifteavtale?
I praksis trengs det nesten alltid når dødsboet inneholder verdier som skal overføres:
Bankkontoer – banken krever en skifteavtale eller samtykke for å avslutte avdødes kontoer og overføre pengene til arvingene.
Eiendommer – Kartverket krever dokumentasjon for å tinglyse ny eier av eiendommen.
Borettslag – borettslaget trenger dokumentasjon for å registrere den nye eieren som andelseier.
Verdipapirer og fond – fondsforvaltere krever en signert avtale for å overføre eierskapet.
Kjøretøy – Statens vegvesen krever salgsmelding og dokumentasjon ved eierskifte av bil eller båt.
Dersom dødsboet kun inneholder mindre personlige eiendeler som arvingene deler uformelt, kan boet avsluttes uten en skriftlig avtale – men det hører til sjeldenhetene.
Hva skal en arveskifteavtale inneholde?
Minimumskrav:
Avdødes navn, fødselsnummer og dødsdato
Navn og fødselsnummer på samtlige arvinger
En oversikt over de eiendeler og den gjeld som skal fordeles (det kan henvises til booversikten)
Fordelingen mellom arvingene – hvem som får hva, og til hvilken verdi
Eventuelle økonomiske utjevninger (om noen overtar en eiendom av høyere verdi enn sin arveandel og kompenserer de andre med kontanter)
Dato og signatur fra alle arvingene
Det er god praksis å ha med vitnesignaturer, selv om det ikke alltid er et absolutt lovkrav. Ved overføring av fast eiendom er det ofte helt nødvendig for å få tinglyst overdragelsen uten problemer.
Hvordan ser en enkel arveskifteavtale ut? (Eksempel)
Slik kan kjernen i en enkel arveskifteavtale formuleres når arvingene er enige:
«Arveskifte etter [navn], [fødselsnummer], død [dato]. Arvinger: [namn, fødselsnummer] og [namn, fødselsnummer]. I henhold til oversikten over boet registrert hos Skatteetaten [dato], utgjør boets nettoverdi [beløp] kr. Arvingene har i fellesskap blitt enige om følgende fordeling: [navn] tildeles bankinnskudd på [beløp] kr. [navn] overtar eiendommen [gårds- og bruksnummer] til en verdi av [beløp] kr og betaler en utjevningssum på [beløp] kr til [navn]. Med dette er arveoppgjøret avsluttet, og samtlige arvinger erklærer seg herved fornøyde med fordelingen. Sted og dato. Signaturer fra alle arvinger.»
Tilpass gjerne punktene etter hva boet faktisk inneholder. Banken eller Kartverket kan be om spesifikke tilleggsopplysninger – undersøk derfor alltid kravene deres før dere signerer. Mange banker tilbyr også egne kostnadsfrie maler som dere kan fylle ut direkte på nett eller som PDF.
I Solace Care-appen finner du en praktisk mal for arveskifteavtaler som du kan ta utgangspunkt i, sammen med en oversiktlig sjekkliste for hele oppgjøret så du slipper å bekymre deg for å glemme noe. Åpne Solace Care.
Hvem må signere arveskifteavtalen?
Alle dødsboets deltakere – det vil si alle livsarvinger, gjenlevende ektefelle eller samboer (om aktuelt), og eventuelle testamentariske arvinger. Hvem som er de rettmessige arvingene vil fremgå av skifteattesten.
Dersom en av arvingene er mindreårig eller har oppnevnt verge, må Statsforvalteren godkjenne avtalen før arveskiftet kan gjennomføres juridisk.
Hva gjør man om arvingene ikke blir enige?
Hvis dere ikke klarer å bli enige om fordelingen, kan en av arvingene rette en forespørsel til tingretten om offentlig skifte. Retten vil da oppnevne en bostyrer – som regel en advokat – som gjennomfører fordelingen etter lovens regler. Kostnadene for dette dekkes av dødsboets midler.
Dette bør alltid være siste utvei, da det kan ta lang tid og koste mye. Prøv gjerne ekstern mekling eller rådfør dere med en familieadvokat først. Norges Domstolers guide om arv og skifte kan også gi god hjelp til å forstå hvordan loven fungerer hvis dere står fast.
Kan man gjøre arveskiftet helt selv?
Ja, hvis dødsboet er oversiktlig og alle arvingene er enige, er det ingenting i veien for å gjøre det selv. Bruk gjerne innholdslisten og eksempelet over som et utgangspunkt.
Dersom boet er mer komplisert – for eksempel om det inneholder fast eiendom, næringsvirksomhet, særkullsbarn, potensielle konflikter eller verdier i utlandet – kan det være en stor trygghet å bruke en advokat. En feilaktig avtale kan føre til uventede skattemessige konsekvenser eller konflikter i ettertid.
Sammendrag
Arveskifteavtalen fordeler verdiene – mens booversikten registrerer hva som finnes.
Det er ingen formelle krav i loven, men banker og Kartverket krever en tydelig, skriftlig avtale.
Samtlige arvinger må undertegne avtalen.
Det er ingen fast tidsfrist – men det er lurt å ikke vente for lenge, ettersom boet må skattes av frem til det er oppløst.
Ved fastlåste konflikter kan man søke tingretten om offentlig skifte.
Ønsker du å ha malen og resten av arveoppgjøret samlet på ett sted? Opprett en Solace Care-konto – malen ligger klar i appen sammen med en personlig sjekkliste for dødsboet. Du kan også lese flere av våre guider.
Les videre
