Skifteattest og dødsbo: mal og oppbygging

En arvemelding (perukirja) er et offisielt dokument som oppsummerer avdødes fulle økonomiske situasjon på dødsdagen. Det finnes ikke noe obligatorisk skjema for arvemeldingen, men innholdet er lovpålagt. Denne veiledningen går gjennom punkt for punkt hva som skal inkluderes, slik at du kan bruke denne strukturen som et utgangspunkt for din egen arvemelding.

Hva inneholder en arvemelding?

Arveloven bestemmer innholdet i arvemeldingen. De obligatoriske delene er:

1. Forside — arvemeldingens tittel samt dato og sted for skiftesamlingen

2. Informasjon om avdøde — navn, personnummer, dødsdato og -sted, siste bopel

3. Dødsboets loddeiere — navn, personnummer og kontaktinformasjon til hver arving, gjenlevende ektefelle og testamentariske arvinger

4. Eventuelt testament og ektepakt — henvisninger til originaldokumentene

5. Avdødes eiendeler — alle verdier vurdert ut fra verdien på dødsdagen

6. Avdødes gjeld — alle forpliktelser på dødsdagen

7. Gjenlevende ektefelles eiendeler og gjeld — dersom avdøde var gift

8. Eventuell forskudd på arv — gaver gitt i levende live som anses som forskudd på arv

9. Signaturer — den som oppgir boet og to vitner (skjønnsmenn)

Hvordan er arvemeldingen bygget opp, punkt for punkt?

Informasjon om avdøde

Tittel "Arvemelding" + avdødes navn. Grunnleggende informasjon:

• Fullt navn (inkludert tidligere navn)

• Personnummer

• Dødsdato og -sted

• Siste bopel (kommune)

• Innholdet i det siste testamentet, dersom det finnes

• Eventuell ektepakt og innholdet i denne

Liste over dødsboets loddeiere

For hver loddeier trenger man:

• Navn

• Personnummer

• Adresse og kontaktinformasjon

• Slektskapsforhold til avdøde

• Rolle i boet (arving, gjenlevende ektefelle, testamentarisk arving)

Oversikt over eiendeler

Før opp alle avdødes eiendeler til verdien på dødsdagen (ikke dagens verdi). Typiske poster er:

• Bankinnskudd — saldoattester fra banken på dødsdagen

• Aksjer og fondsandelar — børskurs eller fondsverdi på dødsdagen

• Borettslagsleiligheter — markedsverdi (som regel takst fra eiendomsmegler eller sammenlignbare salg)

• Eiendommer — markedsverdi (vurdering fra eiendomsmegler eller autorisert takstmann)

• Bil, båt og andre kjøretøy — markedsverdi

• Personlige eiendeler — smykker, malerier og antikviteter, dersom verdien av en enkeltgjenstand overstiger 4 000 euro

• Pensjonsforsikringer og spareavtaler

• Livsforsikringsutbetalinger — utbetalinger til nære pårørende eller dødsboet i sin helhet (tidligere skattefritak per begunstiget er opphevet, så utbetalingen er arveavgiftspliktig i sin helhet)

Oversikt over gjeld

All gjeld avdøde hadde på dødsdagen:

• Boliglån og andre banklån

• Forbrukslån og kredittkort

• Ubetalte regninger (strøm, vann, husleie)

• Skattegjeld

• Husleie og andre betalingsforpliktelser

• Gravferdskostnader

• Kostnader ved arveskiftet

Hvilke vedlegg trengs til arvemeldingen?

Følgende legges ved arvemeldingen:

• Slektsutredning for avdøde (fødsels- og dåpsattester eller utskrifter fra folkeregisteret)

• Bekreftelse på at loddeierne lever

• Saldoattester fra banken

• Testament og ektepakt i original

• Eventuelle takstdokumenter (eiendommer, verdifulle eiendeler)

Hvor finner du en mal for arvemeldingen?

Det finnes ikke et obligatorisisk offisielt skjema for arvemeldingen, så det er ingen ferdig utfylt mal tilgjengelig. Skatteetaten publiserer imidlertid en anbefaling om hvordan eiendeler, gjeld og andre opplysninger bør grupperes i arvemeldingen: Skatteetatens anbefalte gruppering av poster i arvemeldingen (PDF).

Strukturen ovenfor følger denne grupperingen, slik at du fint kan bruke den som mal for din egen arvemelding.

Dersom boet er ukomplisert (for eksempel bare en gjenlevende ektefelle og et par bankkontoer), kan du sette opp arvemeldingen selv basert på denne strukturen. I mer komplekse situasjoner — med eiendommer, bedrifter eller arvinger bosatt i utlandet — vil profesjonell hjelp være en god investering.

Hva er de vanligste feilene i en arvemelding?

1. Underavskriving av verdier. Skatteetaten mottar opplysninger fra banker og andre instanser. For lav verdifastsettelse kan føre til tilleggsskatt.

2. Utelatelse av en arving. Avdøde kan ha arvinger som de andre ikke kjenner til — en grundig slektsutredning vil avdekke dette.

3. Manglende opplysning om forskudd på arv. Gaver som avdøde har gitt til barna sine i levetiden, regnes i utgangspunktet som forskudd på arv.

4. Glemme gravferdskostnader i gjeldslisten. Dette er utgifter boet skal dekke, og de reduserer grunnlaget for eventuell arveavgift.

5. Å blande gjenlevende ektefelles egne eiendeler med avdødes eiendeler. Felleseie og særkullsbarn har stor innvirkning på skatteforholdene.

Ofte stilte spørsmål

Er det et krav til formen på arvemeldingen?
Kravene til innholdet er lovpålagt, men det visuelle oppsettet er fritt. Skatteetatens anbefaling for gruppering av postene er et godt utgangspunkt.

Må arvemeldingen skrives på norsk?
Ja. Dersom det finnes vedlegg på andre språk, må disse oversettes til norsk.

Kan jeg endre arvemeldingen i ettertid?
Du kan levere en tilleggsmelding dersom det dukker opp nye eiendeler eller nye arvinger. Tilleggsmeldingen må sendes til Skatteetaten innen en måned etter at de nye opplysningene ble kjent.

Må alle arvinger signere arvemeldingen?
Den som oppgir boet signerer, og vitnene bekrefter opplysningene. Det er ikke et absolutt krav at alle arvinger signerer, men det gjøres ofte for å bekrefte at innholdet er godkjent av alle.

Solace Care hjelper deg

Å fylle ut en arvemelding kan føles overveldende midt i sorgen. Solace Care veileder deg steg for steg gjennom prosessen og hjelper deg med å samle de nødvendige dokumentene på en ryddig måte — slik at du kan gå frem i ditt eget tempo, trygg på at alt blir riktig og levert i tide.

Ønsker du hjelp med de praktiske oppgavene? Opprett en konto hos Solace Care eller les flere av våre veiledninger.

Kilder

• Arveloven, kapittel 20 — lovdata.no

• Skatteetaten — Innsending av arvemelding — skatteetaten.no

• Skatteetatens anbefalte gruppering i arvemeldingen — skatteetaten.no (PDF)

• Norge.no — Guide til arveoppgjør — norge.no