Når en avdød etterlater seg få verdier, finnes det en enkel og skånsom måte å avslutte boet på: boudlegg. Boudlegg betyr at hele boet overtas av den nærmeste pårørende uten et egentlig skifte — uten booppgjør og uten arveavgift. Her er hva det innebærer, hvordan det foregår i praksis, og hva du bør være oppmerksom på.
Hva er boudlegg?
Boudlegg er den enkleste skifteformen ved dødsfall. Når verdiene i boet er små, overtas hele boet av den nærmeste pårørende — vanligvis den som har sørget for begravelsen — uten et formelt skifte. Det lages ingen booppgjør, det betales ikke arveavgift, og arven fordeles ikke etter arvelovens vanlige regler. Mottakeren trenger ikke en gang å være arving; skifteretten kan for eksempel overføre boet til den som sto avdøde nærmest, eller den som har tatt seg av det praktiske rundt dødsfallet.
Hva er beløpsgrensen for boudlegg?
Boudlegg kan brukes dersom boets verdi — etter at rimelige begravelsesutgifter er trukket fra — ikke overstiger en grense som justeres hvert år:
2026: 55 000 kr.
2025: 52 000 kr.
Det er dødsåret som avgjør hvilken grense som gjelder. Siden begravelsesutgiftene trekkes fra først, kan et bo godt ha en bruttoværdi over grensen og likevel ende som boudlegg. Ta derfor vare på kvitteringene for begravelsen — de tas med i skifterettens vurdering. Grensen offentliggjøres sammen med de øvrige satsene for dødsbo, og skifteretten kjenner alltid den gjeldende grensen, så du behøver ikke å lete den opp selv for å komme videre.
Hvordan foregår et boudlegg i praksis?
Etter dødsfallet får skifteretten automatisk beskjed, og de kontakter deretter avdødes nærmeste — ofte per telefon eller med et brev med innkalling til et kort møte. Her spør skifteretten om boets verdier: bankinnskudd, innbo, eventuell bil og gjeld. Vurderer skifteretten at boets verdi ligger under grensen, treffer de beslutning om boudlegg, og mottakeren får en attest fra skifteretten. Med denne kan du få tilgang til avdødes kontoer, si opp leieavtaler og abonnementer og ellers avvikle boet. Det er altså ingen lang saksbehandling og ingen krav om booppgjør — for mange familier er hele prosessen avsluttet kort tid etter møtet med skifteretten. Til samtalen er det fint å ha en oversikt klar: avdødes siste kontoutskrift eller skattemelding, regningen fra begravelsesbyrået og en formening om hva innboet er verdt. Skifteretten spør også hvem som har stått for begravelsen, da det vanligvis er den personen boet overføres til. Du trenger ingen advokat for et boudlegg — hele poenget med denne skifteformen er at den skal kunne ordnes uten profesjonell hjelp.
Hefter man for avdødes gjeld ved boudlegg?
Nei. Den som får boet overført, hefter ikke for avdødes gjeld — heller ikke for eksempel husleie. Til gjengjeld har mottakeren ansvaret for å betale begravelsen og rydde avdødes bolig. Det gir en stor trygghet å vite at man ikke kan bli sittende med gjeld man ikke kjente til. Kreditorer må i stedet registrere at det ikke finnes midler i boet til å dekke kravene deres.
Hvem tar beslutningen om boudlegg?
Det er skifteretten som avgjør om et bo kan avsluttes som boudlegg, basert på boets verdi. Du trenger altså ikke å vurdere dette selv — skifteretten veileder deg når de kontakter familien etter dødsfallet. Skulle det senere dukke opp ukjente verdier, som en glemt konto eller en utbetaling fra en forsikring, må skifteretten få beskjed, da boet i så fall kan gjenåpnes og behandles etter en annen skifteform.
Hva om boet er større enn grensen?
Dersom boet er større, blir andre skifteformer aktuelle: ektefelleutlegg, uskiftet bo, privat skifte eller offentlig skifte. Hvilken form som passer, avhenger av boets størrelse, om det er en gjenlevende ektefelle, og om arvingene er enige. Få oversikten i vår guide til skifte av dødsbo.
Hva kan Solace Care hjelpe med?
Solace Care hjelper deg med å forstå hvilken skifteform som gjelder for deres situasjon, og hva dere må gjøre — steg for steg. Kom i gang her.
