Lindrende behandling hjemme betyr at en person med uhelbredelig sykdom får palliativ omsorg i sitt eget hjem i stedet for på sykehus eller sykehjem. Målet er at den siste tiden skal være så god og smertefri som mulig, der pasienten selv ønsker å være. Hjelpen organiseres av kommunen: fastlegen har det medisinske ansvaret, hjemmesykepleien står for den daglige pleien, og mange kommuner og sykehus har egne palliative team som veileder ved kompliserte symptomer. Mange ønsker å dø hjemme. Om det lar seg gjøre, avhenger av behovene og ønskene til den syke og familien, og av hva kommunen kan tilby der dere bor. Planlegg det gjerne sammen med fastlegen og hjemmesykepleien. Denne guiden går gjennom hvordan du får hjelpen på plass, hva den koster og hvilke rettigheter du som pårørende har.
Hvordan får man lindrende behandling hjemme?
Start med fastlegen eller sykehuslegen. Når sykdommen ikke lenger kan kureres, legges behandlingen om til lindring, og legen kobler på kommunens tjenester: hjemmesykepleie, kreftkoordinator eller palliativt team. Sammen lager de en plan for hvem som kommer, hvilke medisiner som skal være tilgjengelige hjemme, og hvem du ringer når noe endrer seg — også om natten. Sykehusenes palliative team følger ofte opp med hjemmebesøk eller veiledning av hjemmesykepleien. På helsenorge.no kan du lese mer om lindrende behandling og hvor den kan gis, også hjemme.
Hva koster lindrende behandling hjemme?
Lite. Hjemmesykepleie er gratis i Norge, og nødvendig medisinsk behandling dekkes av det offentlige. Ved langtkommen sykdom dekkes de fleste legemidler på blå resept, og fastlegen kan søke om full dekning av utgifter til legemidler i livets sluttfase. Utstyr som sykeseng, madrass og hjelpemidler lånes vanligvis ut av kommunen eller NAV Hjelpemiddelsentral uten kostnad. Økonomien skal med andre ord ikke være grunnen til å velge bort hjemmetid.
Hvilken støtte kan pårørende få?
Den viktigste ordningen er pleiepenger i livets sluttfase fra NAV: du kan være borte fra jobb for å pleie en nærstående hjemme og få 100 prosent av sykepengegrunnlaget, i inntil 60 dager per pasient (2026). Dagene kan deles mellom flere pårørende. Arbeidsmiljøloven gir deg i tillegg rett til permisjon i inntil 60 dager for å pleie en nærstående i hjemmet i livets sluttfase. Spør også kommunen om avlastning, kreftkoordinator og pårørendestøtte — tilbudet varierer, men det finnes mer hjelp enn mange er klar over.
Hva skjer når døden nærmer seg?
Helsepersonellet forbereder dere på hva som vil skje: pasienten sover mer, spiser mindre og blir gradvis mindre kontaktbar. Hørselen er ofte i behold lenge, så rolig stemme og berøring betyr mye helt til slutt. Når døden er ventet og dere har en avtalt plan for den siste tiden, følger dere planen og ringer hjemmesykepleien eller legen dere har avtale med, ikke 113. Skjer det noe uventet — plutselige, alvorlige symptomer dere ikke er forberedt på — eller er dere usikre, ring 113 eller kontakt legevakten. Legen bekrefter dødsfallet hjemme, og dere får tid til å ta farvel i fred. Etterpå begynner de praktiske stegene med gravferd og arv — vår guide om etterlattepensjon og de andre NO-guidene hjelper dere videre.
Ofte stilte spørsmål
Kan man få lindrende behandling hjemme hele døgnet?
Hjemmesykepleien kan komme flere ganger i døgnet, også om natten, og mange kommuner har døgnåpen vakttelefon. Ved behov kan palliativt team veilede eller rykke ut.
Må man være hjemme helt til slutt?
Nei. Hvis symptomene blir vanskelige å lindre hjemme, kan pasienten flyttes til sykehjem, palliativ enhet eller sykehus — og noen ganger hjem igjen. Planen tilpasses underveis.
Hvem har det medisinske ansvaret hjemme?
Fastlegen, i samarbeid med hjemmesykepleien og eventuelt palliativt team fra sykehuset. Dere skal alltid ha ett telefonnummer å ringe når noe endrer seg.
Vil du ha hjelp med det praktiske? Opprett en Solace Care-konto eller les flere guider.
