En sorggruppe er en samtalegruppe for mennesker som har mistet noen. Gruppen møtes jevnlig, som regel med en erfaren gruppeleder, og gir et trygt rom der du kan dele — eller bare lytte til — andre som forstår hvordan tapet kjennes. De fleste sorggrupper i Norge er gratis, åpne også for deg som ikke er medlem noe sted, og du forplikter deg ikke til noe ved å møte opp én gang. Denne guiden forklarer hva som skjer i en sorggruppe, hvem den passer for, hvem som tilbyr dem, og hvordan du finner en der du bor.
Hva er en sorggruppe?
Sorg kan være ensomt, selv med gode folk rundt seg. En sorggruppe erstatter ikke familie eller venner, men gir noe annet: fellesskap med andre som står i det samme, og som ikke trenger noen forklaring. For mange er nettopp det lettelsen — at man slipper å ta hensyn, forklare eller holde masken.
Tilbudet er større enn mange tror. Den norske kirke alene arrangerte over 1 271 sorggrupper i 2025, ifølge kirkestatistikken, og de er åpne også for deg som ikke er medlem. Til sammenligning registrerte SSB 45 040 dødsfall i Norge i 2025 — det står med andre ord et organisert sorgtilbud bak en stor del av tapene, men det er ikke alltid lett å finne fram til det.
Hva skjer i en sorggruppe?
Det varierer mellom tilbudene, men et typisk møte ser slik ut:
En liten gruppe — ofte 5–10 personer — møtes fast, for eksempel annenhver uke
En gruppeleder (diakon, sykepleier, likeperson eller annen erfaren person) holder rammene
Hver deltaker får rom til å dele det de ønsker — det er alltid lov å bare lytte
Mange grupper er sammensatt etter type tap (mistet ektefelle, foreldre, barn) eller livsfase
Det som deles i gruppen, blir i gruppen. Du forplikter deg ikke til noe ved å delta på et første møte.
Hvem passer en sorggruppe for?
Det finnes ingen regel for hvem som «bør» gå i sorggruppe. Mange opplever det som mest nyttig noen måneder etter dødsfallet, når omgivelsene har gått videre og hverdagen kjennes tyngst. Andre har glede av det tidligere eller mye senere. Et godt tegn på at det kan passe: du kjenner behov for å snakke med noen som faktisk forstår, uten å måtte ta hensyn til dem.
Og du er ikke «for sent ute» eller «for tidlig ute». Modeller som deler sorgen inn i faste faser er kjente, men vi legger ikke dem til grunn — sorg beveger seg sjelden pent fra ett trinn til det neste, og det er ikke noe i veien med deg om din ikke gjør det. Kom når du kjenner at du trenger det.
En sorggruppe er ikke terapi. Dersom sorgen gjør at du over tid ikke klarer hverdagen, bør du også snakke med fastlegen din — les mer i vår guide om sorg etter et dødsfall.
Hvem tilbyr sorggrupper i Norge?
Sorggrupper drives av flere organisasjoner og miljøer, ofte gratis eller mot en liten kostnad:
Den norske kirke og diakonien — mange menigheter har åpne sorggrupper for alle, uavhengig av tro
Kreftforeningen — tilbud for etterlatte etter kreft
LEVE — for etterlatte og berørte ved selvmord, med fylkeslag over hele landet og egen chat
Fransiskushjelpen og andre ideelle organisasjoner — sorgtjenester i flere byer
Kommunale tilbud — helsestasjon, frisklivssentral eller kommunens psykiske helsetjeneste
At kirken driver mange av gruppene betyr ikke at de er religiøse møter. De aller fleste menighetsdrevne sorggrupper er åpne for alle uansett tro eller livssyn, og samtalen handler om tapet, ikke om tro. Er du usikker, spør gruppelederen på forhånd hvordan møtene legges opp — det er et helt vanlig spørsmål.
Hvordan finner du en sorggruppe der du bor?
Søk på sorggrupper.no — en nasjonal oversikt der du kan søke på din kommune
Sjekk din lokale menighet — kirkekontoret vet om sorggrupper i området, også for deg som ikke er medlem
Spør fastlegen — fastlegen kjenner de lokale tilbudene og kan henvise videre
Kontakt kommunen — mange kommuner lister sorgstøtte på sine nettsider
Mistet du noen i selvmord? Ta kontakt med LEVE i ditt fylke
Hva koster en sorggruppe?
De aller fleste sorggrupper i Norge er gratis. Menighetenes og de ideelle organisasjonenes grupper koster som regel ingenting, og kommunale tilbud er normalt også kostnadsfrie. Noen kurs- eller helgesamlinger tar en egenandel til mat og materiell. Går du i stedet til psykolog med henvisning fra fastlegen, gjelder vanlige egenandelsregler. Spør om pris når du melder deg på, så slipper du å lure.
Hva om en gruppe ikke er noe for deg?
Sorggruppe passer ikke for alle, og det er helt greit. Andre former for støtte:
En-til-en-samtaler — fastlege, psykolog, diakon eller likeperson
Digitale tilbud — chat- og telefontjenester lar deg snakke anonymt hjemmefra
Å skrive — mange finner ro i å skrive om og til den de mistet, for eksempel minneord
Trenger du noen å snakke med nå? Mental Helses hjelpetelefon 116 123 er døgnåpen og gratis. Kirkens SOS når du på 22 40 00 40. Står noen i akutt fare, ring 113.
Vil du støtte noen som sørger?
Kanskje er det ikke du som har mistet, men noen du er glad i. Det viktigste du kan gjøre, er å være til stede og tørre å nevne den som er død. Se våre råd om hva du kan si når noen dør.
Hva skjer med det praktiske mens du sørger?
Sorgen og papirarbeidet kommer samtidig, og det er en av grunnene til at mange ikke orker å oppsøke en gruppe før måneder etter. Skifte, bank, forsikring, abonnementer og bolig må ordnes uansett hvordan du har det. Solace Care holder oversikten over hva som må gjøres og når, slik at kreftene dine kan gå til sorgen i stedet for til skjemaene.
Trenger du hjelp med det praktiske? Opprett en Solace Care-konto eller les flere guider.
